Kjønn og kjønnsforskjeller

Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi sommenn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?

Et kjønn ser vi på som kvinne eller mann, det betegner komplementære paringstyper som betyr at kun to av forskjellige kjønn kan reprodusere seg.Hvilke kjønn en baby blir bestemt av hvilke kromosomer en får gjennom gener.
I dagens samfunn ser vi en stor skille på hvordan mennenes og kvinnenes holdning er i dag i forhold til før. Det er en del forskjell, og enkelte ting er nesten uforanderlige. Er dette noe vi har blitt opplært til eller er det sånn det skal egentlig være? Det er klart en stor forskjell bare vi flytter oss fra det ene landet til det andre med tanke på religion og kultur. i noen land er det ikke så stor forskjell på kjønn som i andre land.

Når en sier kjønnsroller er det de forventninger som blir stilt til det å være jente eller gutt, jenter skal f.eks være flinke til å rydde, vaske og lage mat og stelle hjemme, mens gutter skal være flinke i idrett, mekke biler og tjene penger.Etter man vet dette og prater om kjønnsroller og likestilling er det helst innen arbeid og i hjemmet dette er et diskusjonsemne.
Men i forhold til før i tiden har det blitt mye bedre, mange land har enorme kjønnsforskjeller mens andre har nesten ingen.

Likestilling og kjønnsroller er noe som har vært snakk om i samfunnet lenge, før ble jenter/damer oppdratt til å vaske, stelle hus og lage mat og passe barna, mens mennene jobbet tjente penger til familien og stelte på bilden og slike ting. Denne måten og dele kjønnsrollene på har dessverre blitt stiftet fast i noen familier og brukes delvis i dag, dette er noe som disse familiene fører videre til sine barn og det er det som fører ikke-likestillingen videre.

Disse kjønnsrollene blitt svakere og svakere og kvinner og menns mulighet til å bli å gjøre hva dem vill blitt større.Jenter og gutter har nokk så lik mulighet til å bli det de vil innen arbeid, damer kan nå tre inn i mannsdominerte yrker og omvendt uten at det skal bli noen problem.

Jeg syns at jenter og gutter burde ha samme forutsetninger til å få en jobb og ha samme ansvar hjemme i huset og med barna, selv om menns kropper er sterkere en kvinner har kvinner også mulighet til å drive med yrker der en må være sterk.Jeg er enig i Simone de Beauvoirs syn på likestilling, på den måten at hun har rett om hvordan det var før.

I Norge ble Likestillingsloven vedtatt i 1978. Den skal sikre at menn og kvinner behandles likt. Loven er viktig for begge kjønn, men det er særlig kvinnenes stilling som er i fokus.
Kvinner kjempet for likestilling i mange år før likestillingsloven ble vedtatt. Kvinner fikk arverett på lik linje med menn i 1854, og ugifte kvinner ble gjort myndige i 1864. Gifte kvinner ble ikke gjort myndige før i 1888. De hadde da rett til å disponere sin egen formue.

Modernisme i Norge og tradisjon og modernitet

modernismen i norge s.121-148
kap.4 tradisjon og modernitet s.150-208

- Sigurd Hoel (1890-1960)
- Opptatt av å bygge broer mellom Norge og europa i mellomkrigstida

- Fartein Valen , som mange regner for 1900-tallets betydeligste norske komponist, var en av de ytterst få her hjemme som utviklet ekspresjonistisk og atonal musikk.

- I 1890- årene hadde hamsun. Obstfelder og munch tilhørt avantgarden i tidlig europeisk modernisme.

- Etter århundreskiftet gikk norsk litteratur og kunst inn i en lang periode der det modernistiske nærmest ble avvist.

- En grumm kan være at norsk kultur hadde opplevd en gullalder i 1870- og 1880- åreme, og at denne gullalderens realistiske romaner og figuraktive malerier på en måte satte standarden for kunstens utvikling.

- En annen forklaring ligger i at modernismen aldri var noen bred bevegelse, heller ikke i europa og amerika, der der bare var et fåtll blant kunstnerene som utgjorde den modernistiske avantgarden.

- En tredje forklaring er at de norske romanforfatterne og lyrikerne som preget første del av 1900-tallet, fant at en realistisk fortelleform og en tradisjonelle uttrykksmåte nettopp passet til det stoffet de hadde på hjertet.

- Kristofer uppdal (1878-1961), han er mest kjent for sine realistiske arbeiderromaner, men han skrev også mye lyrikk. Lyrikken hans bærer merke av inntrykk fra det urolige Europa.

- Emil boyson (1879- 1979) og Claes gill (1910- 1973) var begge lyrikere i 1930-årene.

- Terjei Vesaas (1897-1970) og rolf jacobsen (1907-1994) debuterte i mellomkrigstida. De regnes som ledende modernister overhodet i norsl litteratur på 1900- tallet.

- Gunvor Hofmo (1921-1995) er en av de unge lyrikerne som debuterte i Norge rett etter krigen, er gunvor hofmo. Hos henne har opplevelsen av krigsårene skapt en livsfølelse av fremmedhet og angst, som vi nå raskt gjenkjenner som modernistisk.

- postmodernisme som begrep ble brukt så tidlig som i 1960. men det var først i 1970- årene at ordet ble alminnelig kjent blany folk flest,i forbindelse med postmodernistiske arkitektur.

- popkunstneren, med amerikaneren Andy Warhol i spissen, tok i bruk virkemidler fra populærkultur og reklame.

- i Norge skapte maleren Anders Kjær høy temperatur i diskusjonen tidlig i 18980- årene, med en utstilling av store malte kopier

Camilla Collet

Camilla Collet

Camilla Collet ble født i 1813 i Kristiansand. hun var en skjønnlitrerær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper. Hun vokste opp i en embetsfamilie Dikteren Henrik Wergeland var hennes 5 år eldre bror.
Collet møtte Johan sebastian Welhaven i Kristiania, og de ble forelsket. Forholde mellom Camilla Collet og John Sebastian Welhaven tok slutt, og i 1841 giftet Camilla Collet seg med Peter Jonas Collet. Peter ble en god ektemann for Camilla, de kunne snakke om alt og det varveldig uvanlig blant ektefeller på den tiden, og Peter fikk Camilla til og begynne og skrive.
Etter et ti års lang ekteskap døde Peter Jonas Collet og Camilla Collet satt alene igjen med fire små sønner. Hun måtte selge huset, og klarte aldri og sakpe et hus på nytt. Hun slett med økonomiske problemer resten av livet, og det førte til at de tre største sønnene vokste opp hos slektninger, mens den yngste var meg og flytte rundt forbi.
Camilla Collet dødei 1895 i Christiania.

Om forfatterinner

Om Forfatterinner ble skrevet av Camilla Collet i 1872.

Amalie Skram

Amalie Skram

Amalie Skram ble født i 1846, og vokste opp i Bergen, familien hadde trange økonomiske kår, hun vokste opp sammenmed mor og søsken, faren var reist til Amerika. Moren så ingen aen utvei enn å giftet bort Amalie til skipskapteinen Muller, Muller var en rik og veldstående mann. Men eksteskapet gikk dårlig, og de ble skilt etter noen år. Brudet ble vedlig tungt for Amalie Skarm, og måtte i en periode få psykisk hjelp. Det var på denne tida hun ble venn med bjørnson, og under et besøk hjemme hos ham traff hun sin neste mann, den danske forfatteren Erik Skram.
Ekteskapet med Erik skram gjorde det enklere for henne og skrive, året etter at hun giftet seg med Erik Skram kom fortellingen Karens Jul (1885)

Sjur Gabriel

Sjur Gabriel ble skrevet i 887 av Amalie Skram.
Boka Sjur Gabriel er den første av fire bøker i romanverket om Hellemyrsfolket. Perioden boka er skrevet i er Naturalismen.
Boka legger handlingen til den vesle gårdenHellemyren rett nord for Bergen i 1820-årene. Der bor Sjur Gabriel sammen med kona Oline sammen med deres 5 barn.
Familien er svært preget av bondesamfunnet, så de må jobbe dag og natt for og få penger.
Oline søker trøst i alkoholen, men hun får sin straff for dette. Hver gang Sjur Gabriel merker at hun er pregat av alkohol, slår han hun helseløs.
Mye ser mørkt ut for familien helt til Vesle-Gabriel kommer til verden, han er en solstråle som gjør hverdagen letter for familien. Olina blir syk og må på sykehuset, så Sjur Gabriel må ta seg av Vesle-Gabriel. Kjærligheten mellom Vesle-Gabriel og Sjur Gabriel blir veldig sterk.
Men plutselig en dag blir Vesle-Gabriel alvorlig syk og dør. Dette gikk svært tungt inn på Sjur Gabriel, og det førte til at han og begynnte og drikke.

Arne Garborg

Arne Garborg

Arne Garborg ble født i 1851, han vokste opp på en liten gård på jæren. fram til han var 8 år så hadde han en bra oppvekst. Men så ble alt snud på hodet, faren til Arne Garborg ble fanatisk kristen, og det endte med at faren begikk selvmord. Denne opplevelsen gikk hardt innpå Garborg.
Han reiste fra hjembygda, og safra seg odelsgården.
Garborg var lærer og redigerte også aviser. Det var Bondestudentar i 1883 som var det store gjennombruddet, det var denne suksen som gjorde at Garborg kunne reise til Tyskland og Frankrike.
Etter detter skrev han veldig mye, han skrev blant annet de tre romanene Mannfolk(1886), Hjaa ho Mor(1890)og TrætteMænd(1891), de tre roamanene var alle innlegg i moraldebatten eller sedelighetsdebatten i samtida. Her viser han sammenhengen mellom fattigdom og prostitusjon, og hvordan et menneskefiendtlig samfunn ødelegger livet for mennesker. Alle de tre romanene har mange naturalistiske trekk.
Han dæde i 1924.

Fred

Roamanen Fred er skrevet av Arne Garborgi 1892.
Romanen handler om Enok Hove som er en religiøs gutt. Romanen har klare paralle handlinger om hans egen oppvekst. Hovedpersonen Enok Hove er preget av at bondesamfunnet ikke lenger er stabilt o oversiktelig, noe som den moderne tid med mekanisering av gårdsdriften var ansvarlig for. Enok søker hjelp til Gud for og holde på de gammle tradisjonene.
Boka uttryker en holdning til kristendommen som Garborg etter hvert kom fram til, og som var sterkt inspirert av forfatteren Leo Tolstoj.

En god samvittighet av Alexander Kielland

Fru Warden er en rik kinne, som begynner og skjønne at hun ikke burde bruke penger på dyre klær og ting, men heller hjelpe og bruke penger på de som ikke har det så bra. hun bestemmer seg en dag for og reise til fattig hjem får og se hvordan de har det, når hun kommer der forstår hun at hun har et luksus liv iforhold til mange andre. hun syns veldig synd på famillien men etter hvert innser hun at, det er deres egen feil at de har det sånn. moren i huste er prostituert.
ironien i novellen er at Fru Walder egentlig reisete ti det fattige hjemmet bare for og få god samvittighet, ikke for og gjøre noe bra.

novellens budskap er at alle mennesker trenger omsorg for og holde seg oppe, men det er ikke alltid at den du har omsorg for trenger det mest.
samtidig viser de til at de fattige gjør alt for å utnytte de rike slik at de skal gi de penger. de lyver og stjeler for og få penger av de.
novellen er veldig reaistisk, akkurat det at den fattigefamilie faren har gjort datteren gravid og at fruen i huset er prostituert er veldig realistisk. Det er og veldig realtistisk at miljøet i novellen er et av de fattigste miljøet. At de tar fram kjønnsliv, fattigdom, sykdom og prostitusjon er og veldig realistisk.
det er ingen optmisme i denne novellen, og det gjør den veldig realistisk.

Særemne referat

Jeg har valgt og analysere reklamefilmen Grandiosa lørdagspizza.

Reklame filmen Grandiosa lørdagspizza er en film som fort fanger din oppmerksomhet , sangen er morsom, og er først og fremst tilpasset for undgdomm, men folk i alle alder liker sangen. Reklamen er med første inntrykk fengende og fargerik.

I reklamefilmen er det skuespillere i alle alder, fra et barn til eg gammel mann som spiller. budskapet til Grandiosa er da at lørdagspizza er en pizza til alle. Målgruppen for denne reklamen er alle mulige slags kulturer, alder og kjønn. 

Reklamen foregår på mange steder, de er de stedene folk flest er, sånn for eksempel i en daglivarebutikk, fotball banen og mange andre steder.

Reklamen er veldig lettlest, du får fort ordene far sangen inn i hodet og personene fra filmen synger med.

budskapet i reklamefilmen er : kjøp Grandiosa lørdagpizza, den er god å med ekte biff og du får med rømmedresing og ikke minst lettvint og lage.