Kjønn og kjønnsforskjeller

Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi sommenn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?

Et kjønn ser vi på som kvinne eller mann, det betegner komplementære paringstyper som betyr at kun to av forskjellige kjønn kan reprodusere seg.Hvilke kjønn en baby blir bestemt av hvilke kromosomer en får gjennom gener.
I dagens samfunn ser vi en stor skille på hvordan mennenes og kvinnenes holdning er i dag i forhold til før. Det er en del forskjell, og enkelte ting er nesten uforanderlige. Er dette noe vi har blitt opplært til eller er det sånn det skal egentlig være? Det er klart en stor forskjell bare vi flytter oss fra det ene landet til det andre med tanke på religion og kultur. i noen land er det ikke så stor forskjell på kjønn som i andre land.

Når en sier kjønnsroller er det de forventninger som blir stilt til det å være jente eller gutt, jenter skal f.eks være flinke til å rydde, vaske og lage mat og stelle hjemme, mens gutter skal være flinke i idrett, mekke biler og tjene penger.Etter man vet dette og prater om kjønnsroller og likestilling er det helst innen arbeid og i hjemmet dette er et diskusjonsemne.
Men i forhold til før i tiden har det blitt mye bedre, mange land har enorme kjønnsforskjeller mens andre har nesten ingen.

Likestilling og kjønnsroller er noe som har vært snakk om i samfunnet lenge, før ble jenter/damer oppdratt til å vaske, stelle hus og lage mat og passe barna, mens mennene jobbet tjente penger til familien og stelte på bilden og slike ting. Denne måten og dele kjønnsrollene på har dessverre blitt stiftet fast i noen familier og brukes delvis i dag, dette er noe som disse familiene fører videre til sine barn og det er det som fører ikke-likestillingen videre.

Disse kjønnsrollene blitt svakere og svakere og kvinner og menns mulighet til å bli å gjøre hva dem vill blitt større.Jenter og gutter har nokk så lik mulighet til å bli det de vil innen arbeid, damer kan nå tre inn i mannsdominerte yrker og omvendt uten at det skal bli noen problem.

Jeg syns at jenter og gutter burde ha samme forutsetninger til å få en jobb og ha samme ansvar hjemme i huset og med barna, selv om menns kropper er sterkere en kvinner har kvinner også mulighet til å drive med yrker der en må være sterk.Jeg er enig i Simone de Beauvoirs syn på likestilling, på den måten at hun har rett om hvordan det var før.

I Norge ble Likestillingsloven vedtatt i 1978. Den skal sikre at menn og kvinner behandles likt. Loven er viktig for begge kjønn, men det er særlig kvinnenes stilling som er i fokus.
Kvinner kjempet for likestilling i mange år før likestillingsloven ble vedtatt. Kvinner fikk arverett på lik linje med menn i 1854, og ugifte kvinner ble gjort myndige i 1864. Gifte kvinner ble ikke gjort myndige før i 1888. De hadde da rett til å disponere sin egen formue.

Modernisme i Norge og tradisjon og modernitet

modernismen i norge s.121-148
kap.4 tradisjon og modernitet s.150-208

- Sigurd Hoel (1890-1960)
- Opptatt av å bygge broer mellom Norge og europa i mellomkrigstida

- Fartein Valen , som mange regner for 1900-tallets betydeligste norske komponist, var en av de ytterst få her hjemme som utviklet ekspresjonistisk og atonal musikk.

- I 1890- årene hadde hamsun. Obstfelder og munch tilhørt avantgarden i tidlig europeisk modernisme.

- Etter århundreskiftet gikk norsk litteratur og kunst inn i en lang periode der det modernistiske nærmest ble avvist.

- En grumm kan være at norsk kultur hadde opplevd en gullalder i 1870- og 1880- åreme, og at denne gullalderens realistiske romaner og figuraktive malerier på en måte satte standarden for kunstens utvikling.

- En annen forklaring ligger i at modernismen aldri var noen bred bevegelse, heller ikke i europa og amerika, der der bare var et fåtll blant kunstnerene som utgjorde den modernistiske avantgarden.

- En tredje forklaring er at de norske romanforfatterne og lyrikerne som preget første del av 1900-tallet, fant at en realistisk fortelleform og en tradisjonelle uttrykksmåte nettopp passet til det stoffet de hadde på hjertet.

- Kristofer uppdal (1878-1961), han er mest kjent for sine realistiske arbeiderromaner, men han skrev også mye lyrikk. Lyrikken hans bærer merke av inntrykk fra det urolige Europa.

- Emil boyson (1879- 1979) og Claes gill (1910- 1973) var begge lyrikere i 1930-årene.

- Terjei Vesaas (1897-1970) og rolf jacobsen (1907-1994) debuterte i mellomkrigstida. De regnes som ledende modernister overhodet i norsl litteratur på 1900- tallet.

- Gunvor Hofmo (1921-1995) er en av de unge lyrikerne som debuterte i Norge rett etter krigen, er gunvor hofmo. Hos henne har opplevelsen av krigsårene skapt en livsfølelse av fremmedhet og angst, som vi nå raskt gjenkjenner som modernistisk.

- postmodernisme som begrep ble brukt så tidlig som i 1960. men det var først i 1970- årene at ordet ble alminnelig kjent blany folk flest,i forbindelse med postmodernistiske arkitektur.

- popkunstneren, med amerikaneren Andy Warhol i spissen, tok i bruk virkemidler fra populærkultur og reklame.

- i Norge skapte maleren Anders Kjær høy temperatur i diskusjonen tidlig i 18980- årene, med en utstilling av store malte kopier